Prosjekt
Betre høyrselshabilitering med detaljert språklydtesting
Prosjekt for å utvikle og pilotteste ein test som avdekkar detaljert oppfatting av språklydar, for betre og meir målretta individuell habilitering av personar med høyrselstap. Prosjektet er eit samarbeid mellom OUS Rikshospitalet, Universitetet i Oslo, Akershus universitetssjukehus og Stiftinga Cochletten. Det er eigd av HLF og støtta økonomisk av Stiftinga Dam.
​
Som del av prosjektet er det utvikla ein app for Android- og iOS-produkt. Denne appen kan lastast ned kostnadsfritt frå App butikk eller Play butikk.
​
Meir informasjon om prosjektet finst på
Consonant and vowel identification in cochlear implant users measured by nonsense words: a systematic review and meta-analysis
Purpose: The purpose of this systematic review and meta-analysis was to establish a baseline of the vowel and consonant identification scores in prelingually and postlingually deaf users of multichannel cochlear implants (CIs) tested with consonant-vowel-consonant and vowel-consonant-vowel nonsense syllables.
Method: Six electronic databases were searched for peer-reviewed articles reporting consonant and vowel identification scores in CI users measured by nonsense words. Relevant studies were independently assessed and screened by 2 reviewers. Consonant and vowel identification scores were presented in forest plots and compared between studies in a meta-analysis.
Results: Forty-seven articles with 50 studies, including 647 participants, thereof 581 postlingually deaf and 66 prelingually deaf, met the inclusion criteria of this study. The mean performance on vowel identification tasks for the postlingually deaf CI users was 76.8% (N = 5), which was higher than the mean performance for the prelingually deaf CI users (67.7%; N = 1). The mean performance on consonant identification tasks for the postlingually deaf CI users was higher (58.4%; N = 44) than for the prelingually deaf CI users (46.7%; N = 6). The most common consonant confusions were found between those with same manner of articulation (/k/ as /t/, /m/ as /n/, and /p/ as /t/).
Conclusions: The mean performance on consonant identification tasks for the prelingually and postlingually deaf CI users was found. There were no statistically significant differences between the scores for prelingually and postlingually deaf CI users. The consonants that were incorrectly identified were typically confused with other consonants with the same acoustic properties, namely, voicing, duration, nasality, and silent gaps. A univariate metaregression model, although not statistically significant, indicated that duration of implant use in postlingually deaf adults predict a substantial portion of their consonant identification ability.
As there is no ceiling effect, a nonsense syllable identification test may be a useful addition to the standard test battery in audiology clinics when assessing the speech perception of CI users.
Språklydforvekslingar for høyrsels- og talespråkleg godt-fungerande born og vaksne med cochleaimplantat, målt med nonsensord med ei og to stavingar.
Dette PhD-prosjektet er gjennomført innan fagfeltet audiologi, med ein kvantitativ metodologi og ein tverrsnittsdesign. Prosjektdataene er lydopptak av talepersepsjonstestar.
​
I ein taleoppfattingstest vart nonsensord med ein eller to stavingar avspelte for pre- og postlingvalt døve born og vaksne med cochleaimplantat (CI). Typiske vokal- og konsonantforvekslingar hos deltakarane vart undersøkt, og resultata vart samanlikna med vokal- og konsonantforvekslingar hos normalthøyrande.
​
Borna med CI, som i hovudsak var prelingvalt døve, oppnådde i gjennomsnitt høgare skårer på testane enn dei vaksne CI-brukarane, som i hovudsak var postlingvalt døve. For begge gruppene vart konsonantane for det meste forveksla med andre konsonantar med same stemtheit og artikulasjonsmåte. Stemte konsonantar var vanskelegare å oppfatte enn ustemte, og stemte plosivar vart ofte repeterte som ustemte, medan ustemte plosivar vart sjeldan oppfatta som stemte. Nasalar vart ofte forveksla med andre nasalar, og [y:] vart oppfatta som [i:] dobbelt så ofte som [y:] vart repetert korrekt. Forskingsresultata indikerar at overføringa av lågfrekvente lydar med CI ikkje er optimal, og vil vere nyttige for utvikling av ny CI-teknologi, samt for programmering av CI og for planlegging av lytte- og taletrening for CI-brukarar.
Arbeidet med avhandlinga har blitt utført ved Universitetet i Oslo, Institutt for spesialpedagogikk. Data er samla inn ved Oslo universitetssykehus, ØNH-avdelinga.